Ja, da har tuppernella byttet barnehage.
Fra den gamle,slitte,koselige lille barnehagen med lite barn og mange ansatte
til en ny stor barnehage med lekeapperater på alle kanter,
basseng og egen kokk!
Grunnen til at hun byttet var at den gamle skulle legges
ned, og vi flyttet over til en annen skolekrets.
I forkant av nedleggelsen var det mye diskusjoner om
dens levedyktighet, og det ble argumentert for og i mot.
Gruppen "for" vant og det blir bygget ny barnehage.
Jeg hadde mine tvil om bytting av barnehage og gikk mange runder med meg selv,
den lille var jo så trygg.
Byttet ble det, og nå er den første uken overstått,
og jeg må si at mange av mine inntrykk har forandret seg.
Tuppernella har vært så blid som jeg ikke har sett henne på lenge,
og stortrives i en stor barnehage med mange lekekamerater.
Nå skal det spares inn og jeg ser at store barnehager med ca 100 barn på
forskjellige avdelinger blir bygget rundt omkring i Norges land.
Hva synes om denne utviklingen?
Ønsker du flere av disse store barnehagene,
eller ønsker du å beholde disse mindre?
Og hvorfor?
1 kommentar:
I Fjor når vi skulle søke barnehage var valget mellom den store nye barnehagen med eget vannrom, gymsal og store avdelingar med mange ansatte. Eller den lille barnehagen som min storebror gikk i og som eg gikk i, der lite var forandra sidan eg gjekk der, og det beste var at personalet var også dei same, med nokre få nytilsette som ein frisk pust.
Valget for meg var enkelt, eg valgte den lille trygge barnehagen, der eg eingong følte meg trygg, der eg kjende alle som arbeidde der, og eg kjende kvar ein krok i barnehagen som mi eiga bukselomme.
Eigen kokk var det ikkje då og heller ikkje no, men sidan dei er så få barn på småbarnsavdelinga får dei og sjansen til å vere med å smøre på maten og lage suppe og bake bollar. Der er alltid eit trygt fang å krype opp i, og støynivået er og på eit normalt nivå. Kan kanskje tenkje meg at på større avdelingar med fleire born og større rom at lydnivået er vel over det som er anbefalt for både små og voksne øyrer.
Eg ser at dei har mykje meir både leiker og motorisk utstyr i andre og større barnehagar. Men treng dei det? eller er det berre enda ei effekt av den veksane materialistiske verda vi lev i?.
Eg trur også at ungar har lettare for å utfalde seg i mindre grupper. I store grupper vil darwins lov dominere, dei sterkaste overlever og får mest merksemd og dei svakaste har lettare for å falle imellom, der er sjølvsagt personale som skal fange opp desse som fell i mellom, men klarar dei å fange alle, og skal dei bruke ressursane sine til å fange dei som fell i mellom eller til å dysse ned dei som stjel showet?
Eg veit med meg sjølv at eg blir stille og litt sjenert i store klasser, då vel eg heller å pusle med mitt medan den utadvente og høgrøsta får utfalde seg på kunnskap eg veit likegodt, men ikkje føler for å utfalde meg forran så mange. men i mindre grupper der får eg blomstre og då kjenner eg og at sjølvkjensla kjem og utfaldar seg som ei stor stolt rose.
Det var mitt synspunk, men føl fri å vær ueinig med meg, eg kunne nok hatt mange andre meiningar om eg hadde hatt ho i ein stor barnehage og fått sjå korleis ho hadde hatt det der. alt har ei positiv og ei negativ side.
Legg inn en kommentar