Ja, det trodde jeg.
Hele livet mitt har jeg trodd på en løgn.
Jeg trodde nemlig at en mamma kunne alt.
Det var ikke grunn at jeg torturiserte min mor med alle spørsmål om livets rariteter.
Hvorfor er himmelen blå, hvorfor heter det gulrot når den er orange etc etc.
Mamma kunne alle triks i boka, og det var ingenting min mamma ikke hadde svar på
eller kunne få til.
Min besteveninne hadde også en supermamma.
En som også hadde svaret på alt, og som var aktiv i vår hverdag.
Om det var bibelmøter, skitreninger, baking eller andre aktiviteter.
Dermed var det jo naturlig å tro at en mamma, hun kunne ALT!
Til og med i voksen alder ringer jeg mamma.
Senest i går da min datter hadde mageproblemer.
Mamma dro opp kjærringråd og ga meg handleliste til butikken.
Mamma plukker bær og sender over ferdig syltetøy,
og sender med et nybakt brød om det står på benken når vi er på besøk.
Men JEG er jo mamma.
Og jeg kan ikke alt.
Jeg kan ikke alle disse vasketriksene, ikke kan jeg bake brød,
ikke vet jeg hvorfor det heter gulrot når den er orange,
eller hva som skjer 20 år frem i tid.
Men jeg vet at barna er mitt alt, og jeg skal gi dem det de trenger,
jeg skal bruke fantasien og gi dem svar på de spør om,
slik som jeg tror mamma av og til gjorde med meg ;)
Jeg skal følge dem på fritidsaktiviteter og lytte når de snakker.
Jeg skal trøste dem når de gråter, og gi dem en klem når de trenger det mest.
Jeg skal holde de varme på de kalde vinterdager, og gjøre de glade når de er triste.
Så skal jeg lære på mine dager, slik at det jeg ikke kan blir glemt,
og bare positive minner vokser frem, og at de kan sitte som voksne,
og tenke at mamma hun kan ALT!
5 kommentarer:
Har du skrevet detta sjøl??
UTRULI bra:):)
kjenner meg godt igjen i teksten din, så om det hjelper så er vi i allefall to i samme båt. Men vi vokser vel med oppgaven og ender opp som supermamma'er vi og en gang:)
Hei:) Hærlig innlegg, kjenner meg igjen. Tror det er mange som sitter med en sånn tanke om mamman sin. Det tror jeg ungene vår vil gjøre om oss også. Gjør du som du skriver, da er du en supermamma i mine øyne. Legger deg til hos meg jeg.. Klem fra Line!!
Så fint du har skrevet. Ble nesten rørt eg. Man får seg sånne aha opplevelser når man blir voksne selv. Ser at ting ikke er helt som man hadde trodd. Du er iallefall ei kjempe god mamma selv, og takk for fine ord
Dette var fine ord, Silje. Håper nesten at eg er en av de supermammaene du snakke om her;D
E i alle fall sikker på at du e en slik selv. Og så vet eg om et par -tre til,i hvert fall:)
Legg inn en kommentar