Kom over denne på et forum, og dette har jeg tenkt på manger ganger,
så jeg kopierer den over hit, sånn til en liten ettertanke....
I dagens samfunn er det lagt føringer og forventninger til oss som foreldre.
Det forventes at vi:
* Stimulerer den pedagogiske utviklingen
* Leker med barna
* Lager 3 måltider om dagen
* Ikke røyker eller drikker
* Gjør innkjøp/ mat, klær etc
* Vasker hus
* Vasker tøy
* Vanner planter
* Passe på slik at de får i seg 5 frukt/grønt for dagen
* Følge barna til fritidsaktiviteter
* Gjøre lekser med skolebarna
* Har en stabil og innteksgivende jobb, dog ikke jobbe overtid
* Betale rekninger
* Ikke la barna være for lenge i barnehagen
(finnes slike jobber til majorites befolkningen???)
* Ta de med på innholdsrike/barnevennlige ferier
* Ikke la de se for mye TV
(Og sikkert tusen andre ting jeg ikke kommer på nå)
Samtidig skal en holde seksuallivet rikt,
en skal trene og holde seg i god form,
en skal selv møte venner og delta på jobb arrangementer.
En bør holde seg oppdatert på hva som skjer i verden, samt lese litteratur...Ikke minst ;
de som er hjemme med spebarn skal sove når barnet sover for å innhente tapt søvn!!!
Ja det har vi tid til!
Tidsklemme; å nei...bare livet slik det forventes i dag.
Super foreldrene er skapt!
Er det rart flere i dag sliter psykisk når slike føringer (og mer til) finnes?
Hvordan skal en klare å få tid til alt, ikke minst energi til alt!
For all del, en kan jo heller ikke være sliten, men blid og smilende, og livsnyter; sant?
En bør også lese alle tester,
slik at en ikke finner ut at bilbarnesetet minsten har er livsfarlig i følge foreldre og barn,
for da føler en jo seg som en totalt mislykket mor/far.
Jeg bli svett og stresset over alt som skulle vært gjort i huset,samtidig som jeg tenker;
Ingen har ligget på dødsleiet og tenkt;
"Gud jeg skulle ønske at jeg gjorde mer husarbeid da barna var små".
Nei, kom dere ut i sola, og glem jaget,,,iallefall for en dag!!!
OG husk,om dere får TID;
Man bør alltid være beruset. Alt beror på det: det er alt hva det dreier seg om.
For ikke å merke Tidens forferdelige åk som knekker skuldrene og knuger dere mot jorden, må dere beruse dere - uten stans. Men med hva? Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag. Men berus dere. Og hvis dere en eller annen gang våkner opp; på trappen foran et palass, i det grønne gresset ved dikekanten, eller i et værelse med dyster ensomhet og kjenner at beruselsen allerede er nedgående eller forsvunnet - spør da vinden, bølgen, fuglen, klokken; spør alt som flykter, skjelver, beveger seg, synger, taler etter tiden. Og vinden, bølgen, fuglen, uret vil svare dere: - Tiden er inne for å beruse seg! For ikke å bli tidens forpinte slaver, må dere beruse dere, uten stans! Med vin, poesi eller dyd, alt etter behag.
Charles Baudelaire: Prosadikt.