søndag 24. januar 2010

Dramaqueen?


Jeg skulle gå bort til sofaen i ste, og jeg som hater at ting går sakte, jeg går selvfølgelig fort. Jeg er en utålmodig person. I gangen plasserte jeg en fot feil og BAM!!!! der kjørte jeg min stakkars fot i bordfoten. Dette har jeg gjort en million ganger før men aldri har det vært så vondt. Jeg hylte og bar meg og klarte nesten og overbevise både meg selv om min mann at alle tærne var knekt. Etter å ha ligget i fosterstilling og vridd meg og akket i et par minutt begynner smerten å gå over, og mine tær kan røres igjen. Det gikk visst bra denne gangen også. Ingenting knekt og jeg puster lettet ut.

Like etterpå hører jeg Tora går bort til pappaen og klager over at hun har slått foten.
Da hun så at responsen ikke var så stor som hun hadde håpet på, haltet hun over gulvet med den ene foten i gulvet og den andre bar hun med sine hender, "maaaaaamma, min slo foooooteeeeen" med en gråtkvalt liten 2-åring stemme.

Mammaen har selvfølgelig den største sympati for fotslåing og dette resulterte i at Tora både fikk kjeks og ostepop til frokost.

Ingen DramaQueens i denne familien,nei.
Absolutt ikke.

4 kommentarer:

Herr og fru Aunegård sa...

Det der skal eg åsså prøve, spørs om det resultere i ostepopp og kjeks til frokost, men eg syns det e verdt et forsøk:)

Elin Osa Søreng sa...

Hehe, kunne ikke annet enn le da jeg leste dette- sjøl om det hørtes unektelig vondt ut å slå tærne så voldsomt! Godt de ikke knakk ;o)
Og en ting til; Jeg sitter her og hååååper at bake-og-pynte-kake-lysta di skal smitte over på meg med større fart en svineinfluensaen hadde!! Jeg blir målløs (og det er sjelden!) Superflotte!
Ha en flottflott søndag, hilsen Elin. Takk for titten :o)

medina sa...

Artig innlegg! Ja ikke at du slo foten da. Lurer på om det er en eller to stk. dramaqueen :)

ann-silje sa...

hahahaha... nei ikke i det hele tatt:) som mor som datter;) men dokker e no søtest!